| Ord |
Beskrivelse |
.gif) |
| A-
og B-aksjer |
A-aksjene er normalt hovedaksjen i et
selskap. Alle A-aksjene er stemmeberettigede. Den delen av
de stemmeberettigede aksjene som kan eies av utlendinger
er ofte skilt ut i en egen klasse (se Frie aksjer).
B-aksjer er normalt ikke stemmeberettigede. |
| Aksje |
Eierandel i selskap med begrenset ansvar. |
| Aksjefond |
Foretak som forvalter innskudd fra
andelseierne ved kjøp og salg av aksjer og andre
verdipapirer. |
| Aksjeindeks |
Angir den generelle utvikling i
aksjekursene over tid. Oslo Børs' totalindeks tar
utgangspunkt i alle aksjer som er notert på Hovedlisten.
Indekser for aksjer på Hovedlisten beregnes bransjevis
for finans, industri og skip. Disse kalles ofte
delindekser. Både delindeksene og totalindeksen har
utgangspunkt 100 pr 1. januar 1983. Dessuten beregnes det
en SMB-indeks og grunnfondsindeks og to bransjeindekser -
IT og bygg, -anlegg -og eiendom - som henter aksjer både
fra Hovedlisten og SMB-listent. Indeksene er justert for
utbytte og kapitalveiet. (Se også OBX) |
| Aksjekapital |
Den del av egenkapitalen som et selskap
skaffer seg ved å utstede og selge aksjer. Antall aksjer
i selskapet multiplisert med pålydende verdi. |
| Aksjekurs |
Prisen på en aksje. |
| Amerikansk
opsjon |
Opsjonen kan innløses når som helst i
hele perioden frem til og med bortfallsdagen. |
| Amortisasjon |
Tilbakebetaling av lån. |
| AMS |
Aksjesparing med skattefradrag. |
| Annenhåndsmarkedet |
Det markedet der verdipapirer - inklusive
aksjer - omsettes daglig. Omsetningen over Oslo Børs utgjør
en vesentlig del av annenhåndsmarkedet. |
| Annuitetslån |
Lån hvor summen av låntakers terminbeløp
til renter og avdrag er konstant. |
| At-the-money |
Opsjonens innløsningskurs er tilnærmet
lik underliggende markedspris. Opsjonens realverdi er tilnærmet
lik null. |
| Avkastning |
Den forrentning du får av en aksje,
beregnet på basis av aksjeutbytte og kursverdi. Kalles
også effektiv avkastning. |
| Avkastningskurve |
Figur som viser en posisjons gevinst og
tap som en funksjon av aksjekurs. Også kalt
avkastningsprofil eller pay-off kurve. |
| Avregning |
Forskjellen mellom opsjonens innløsningskurs
og markedsverdien på underliggende instrument ved innløsning
av opsjonen. |
| Baisse |
Børsuttrykk for markert kursnedgang. Det
motsatte av hausse. |
| Balanse |
Del av et regnskap som viser selskapets
økonomiske stilling på et gitt tidspunkt, som regel ved
slutten av året. |
| Beta-verdi |
Et uttrykk for hvordan en aksjes kurs
svinger i forhold til det samlede markedet. Verdier større
enn 1,0 innebærer at svigningene er større enn
markedets. |
| Bortfall |
Tidspunkt for opphør av rettigheter og
plikter som følge av at rettighetene etter en opsjon ikke
utnyttes eller pliktene opphører for futures. |
| Børskurslisten |
Blad som inneholder børskurser, volum
etc., samt offisielle meldinger fra de børsnoterte
selskapene. Utgis av Oslo Børs Informasjon AS, tlf. 22 34
18 00. |
| Børspost |
Et antall aksjer i et selskap til en
verdi av ca. 10.000 kroner (ca. 5.000 kroner på
SMB-listen). Transaksjoner i Børsens handelssystem gjøres
normalt i hele børsposter. |
| Call
Kjøpsopsjon |
(se opsjon) |
| Call-rettighet |
Låntakers mulighet til å tilbakebetale
et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkter
fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i
forbindelse med renteregulering). Jfr put-rettighet. |
| Clearing |
Oppgjør mellom partene i en handel.
Norsk Opsjonssentral A.S (NOS) trer inn som mellomledd i
handelen med de rettsvirkninger som følger av lov og
forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp. |
| Debitor |
Den man har penger til gode av. Motsatt
av kreditor. (Kreditor) |
| Delta |
Sensitivitetsvariabel som uttrykker den
forventede endringen i opsjonsprisen ved en
markedskursendring på èn kursenhet i underliggende
instrument. For calls er delta positiv og for puts er den
negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og
minst på out-of-the-money opsjoner. |
| Depotkonto |
Konto i depotbank hvor investor setter
inn kontanter som sikkerhet for handel med opsjoner og
futures. |
| Derivatinstrument |
Verdipapir som er utledet av andre
finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen bestemmes
av utviklingen i et eller flere underliggende
instrumenter. Eksempler er opsjoner og futures. |
| Dow
Jones Index |
Den mest kjente utenlandske aksjeindeksen
for New York-børsen fra 1884. Bygger på kursene til 30
industriaksjer. |
| Durasjon |
Et løpetidsbegrep. Den tid det tar å
vinne tilbake kurstapet ved en renteoppgang på ett
prosentpoeng. |
| Effektiv
avkastning |
Den forrentning man får av en aksje,
beregnet på basis av aksjeutbytte og kursendring. |
| Effektiv
rente |
Den avkastning som gjennomsnittlig oppnås
ved plassering i et bestemt obligasjonslån. Tar hensyn
til rentesats, rentesrente, og
tilbakebetalingsbetingelser. |
| Egenkapital |
Et selskaps samlede kapital, fratrukket
gjeld. Dvs. kapital som et selskap selv disponerer.
Kapital som er kommet inn ved utstedelse av aksjer regnes
til egenkapitalen. |
| Emisjon |
Nytegning av aksjer eller tegning av
obligasjonslån. Utvidelse av aksjekapitalen ved
utstedelse av nye aksjer. En offentlig emisjon gir
anledning for alle til å delta ved nytegningen. En rettet
emisjon er forbeholdt enkelte investorer. |
| Europeisk
opsjon |
Opsjonen kan kun innløses på
bortfallsdagen. |
| Fast
lån |
Lån som etter de fastsatte betingelser løper
uten avdrag og i sin helhet forfaller på et bestemt
tidspunkt. |
| Flagging |
Når man passerer visse prosentandeler av
aksjene i et børsnotert selskap skal det
"flagges". Innebærer at man informerer Børsen
om kjøpet og hvilke intensjoner man har med
investeringen. |
| Fondsbørs |
Markedsplass for omsetning og
kursnotering av verdipapirer, f.eks aksjer, obligasjoner,
sertifikater og grunnfondsbevis. |
| Fondsemisjon |
Utdeling av nye aksjer til aksjonærene
ved overføring av overskudd, fondsmidler eller
oppskrivning av selskapets aktiva. Medfører altså ingen
innbetaling av kapital. |
| Fondsmegler |
En som er godkjent av
Fondsmeglerforbundet til å medvirke ved kjøp og salg av
aksjer, obligasjoner og grunnfondsbevis. |
| Forwards |
Avtale mellom to parter om å kjøpe
eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på
et bestemt |
| Fremmedkapital |
Den kapital et foretak bl.a bringer til
veie ved å ta opp obligasjonslån eller andre lån.
Fremmedkapital skal tilbakebetales. Se egenkapital. (Egenkapital) |
| Futures |
Avtale mellom to parter om å kjøpe
eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på
et bestemt tidspunkt. |
| Førstehåndsmarkedet |
Det markedet hvor verdipapirene kjøpes
av investors første gang, dvs. når verdipapirene
utstedes og selskapet tilføres kapital. |
| Garantikonsortium |
En gruppe som garanterer at lånet blir
fulltegnet. |
| Garantiprovisjon |
Kontraktsmessig fastsatt godtgjørelse
for å garantere fulltegning av en emisjon. |
| Gearing-effekt |
Refererer til avkastningen på opsjoner i
forhold til aksjer. For et relativt lite beløp kan en
opsjonsinvestor få en avkastning som er langt større enn
ved en tilsvarende aksjeinvestering. |
| Gevinstskatt |
Den skatt som må betales av eventuell
gevinst som oppstår ved salg av aksjer eller andre
verdipapirer. |
| Hausse |
Børsuttrykk for kraftig stigning i
aksjekursene. Det motsatte av baisse. |
| Hedging |
Engelsk uttrykk som betyr å sikre
investeringer mot tap. Investorer benytter seg flittig av
de unike mulighetene opsjons- og futuresmarkedene gir til
å sikre investeringer mot kursendringer på aksjer,
valuta og varer samt renteendringer. |
| Ihendehaverpapir |
Verdipapir som ikke lyder på navn, men
er utstedt til ihendehaveren, dvs. den som til enhver tid
måtte eie verdipapiret. |
| Implisitt
volatilitet |
Prosentvis størrelse for markedets
forventning til fremtidig bevegelse i underliggende verdi
målt på årlig basis. Ved lav implisitt volatilitet er
det mindre sannsynlig at opsjonen vil gå in-the-money
eller mer in-the money. Opsjonen er av den grunn
"billigere". Det motsatte gjelder ved høy
implisitt volatilitet. Implisitt volatilitet beregnes ved
å bruke markedets opsjonskurser som input i teoretiske
opsjonsprisingsmodeller. |
| Indeks |
Se aksjeindeks. |
| Innløsning |
Utnyttelse av retten til å kjøpe eller
selge de underliggende aksjene. |
| Innløsningskurs |
Opsjoner: Prisen innehaver av kjøpsopsjoner
skal betale for det underliggende verdipapir eller prisen
en innehaver av salgsopsjoner skal selge det underliggende
verdipapir dersom opsjonen innløses. |
| Innløsningskurs |
Verdipapirfond: Den pris en
andelseier i et aksjefond oppnår ved å innløse en
andel. |
| Innsidehandel |
Se ulovlig insidehandel og
klareringspliktig handel. |
| Innsideinformasjon |
Fortrolig informasjon om et selskap som
kan ha vesentlig betydning for kursutviklingen. |
| Instrumenter |
Verdipapir med en målbar pris eller en
annen målbar størrelse. Opsjoner og futures er i seg
selv finansielle instrumenter med finansielle instrumenter
som underliggende verdi. |
| In-the-money |
En opsjon med realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons
innløsningskurs er lavere enn markedskursen på
underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsningskurs
er høyere enn markedskursen på underliggende verdi. |
| Investor |
En som plasserer penger i
verdipapirmarkedet. Kan både være enkeltpersoner,
firmaer og institusjoner som forvalter penger. |
| Kapitalutvidelse |
Se emisjon. |
| Kjøperkurs |
Den pris en kjøper er villig til å
betale for en aksje. |
| Kjøpsrettsobligasjon |
Obligasjon som gir rett til kjøp av
aksjer i selskapet til en på forhånd avtalt pris. |
| Kombinasjon |
Handelsstrategi hvor investor foretar
samtidig kjøp og/eller salg av flere opsjoner eller
futures. |
| Konvertibel
obligasjon |
Obligasjon som innefor en bestemt
tidsfrist kan byttes om i andre verdipapirer (ofte aksjer)
til på forhånd fastsatte betingelser. |
| Kreditor |
Den man skylder penger. Motsatt av
debitor (Debitor) |
| Kredittforetak |
Foretak som har som formål å drive utlånsvirksomhet
eller annen finansieringsvirksomhet, og som tar opp lån
mot utstedelse av obligasjoner eller andre gjeldsbrev. |
| Kurs |
Pris på verdipapir, kjøps-, salgs- og
omsetningskurs. |
| Kurtasje |
Meglerprovisjon for kjøp og salg av
verdipapirer. |
| Leveranse |
Ved innløsning av opsjonen har utsteder
(selger) plikt til å levere eller gi fra seg
underliggende verdi i henhold til avtalens innløsningskurs.
Mottakeren får eller mister da eiendomsretten til
underliggende verdi. |
| Likviditet |
Et marked er likvid når forskjellen
mellom kjøps- og salgskursene er liten og det omsettes
store mengder med begrenset innvirkning på kursene. |
| Limit |
Grense for det høyeste du vil betale for
en aksje, eller det laveste du vil selge for. Benyttes ved
kjøps- eller salgsordre til megler. |
| Littera |
Benevnelse for de størrelser (1.000 kr.,
5.000 kr., el. l.) et verdipapir er utstedt i. |
| Løpetid |
Den tid et obligasjonslån løper til lånet
er helt innfridd. |
| Lånekontrakt |
Bindende avtale som regulerer
gjeldsforholdet mellom låntaker og långivere, samt
hvilke oppgaver tillitsmannen er tillagt. |
| Markedsoppgjør |
Daglig oppgjør mellom kjøper og selger
av futures på bakgrunn av endringer i sluttkurs fra dagen
før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved saldering av
investors bankkonti (depotkonti). |
| Markedsverdi |
Antall aksjer i selskapet multiplisert
med aksjekursen. |
| Market
maker |
Opsjoner: Foretak eller privatperson som
mot lavere transaksjonskostnader har forpliktet seg til å
stille både kjøps- og salgskurs i angitte opsjons- eller
futuresserier med en maksimal forskjell mellom kjøps- og
salgskurs. En market maker handler alltid for egen
regning. Obligasjoner: Et meglerforetak som inngår en
avtale med obligasjonsutstederen om å kjøpe og selge
obligasjoner i annenhåndsmarkedet. Market maker
tilkjennegir til hvilke kurser han kan kjøpe et visst
antall obligasjoner og til hvilke kurser han kan selge et
visst antall. Slik "skaper" en market maker et
marked i obligasjonen. |
| Megler |
Mellommann. På Børsen og i børsens
handelssystem er det megleren som på vegne av kunder kjøper
og/eller selger verdipapirer. |
| Meldepliktig
handel |
Personer som i ansettelsesforhold eller på
anne måte, normalt vil ha tilgang på innsideinformasjon
før allmennheten får tilgang på samme informasjonen, er
underlagt spesielle bestemmelser når de vil kjøpe eller
selge aksjer i det aktuelle selskapet. Disse defineres som
meldingsspliktige, dvs at når de handler må dette meldes
til markedet gjennom Oslo Børs. Dessuten er de underlagt
handleforbud i visse perioder i tilknytning til offentligjørelse
av års- og delårsresultater. |
| Meldepliktig
verdipapirhandel |
Medlemmer av styret, bedriftsforsamling,
representantskap samt revisor, administrerende direktør
og andre ledende ansatte skal gi selskapet meldning om
handler i selskapets verdipapirer, som gjelder ham selv
eller nærmeste familie. Selskapet fører protokoll og
rapporterer regelmessig til Børsen. |
| Nakne
opsjoner |
Opsjoner som ikke er sikret mot
kursendringer. Også kalt rene opsjoner eller en åpen
posisjon (se hedging) |
| Negativ
pantsettelsesklausul |
Bestemmelser i en lånekontrakt om at låntakers
aktiva ikke skal kunne pantsettes for annen ny gjeld uten
at tilsvarende sikkerhet utvides til å gjelde også det
aktuelle lån. |
| Nominell
rente |
Pålydende lånerente. Rentesatsen. |
| NOS |
Forkortelse for Norsk Opsjonssentral A.S
som står for clearing av alle handler med opsjoner og
futures på Oslo Børs. |
| Obligasjon |
Bevis på at du har lånt ut penger til
en bedrift, institusjon, Staten el.l. Obligasjoner noteres
på Oslo Børs. |
| OBX |
Kapitalveiet indeks ved Oslo Børs bestående
av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs i de foregående
6 månedene. Sammensetningen blir vurdert og eventuelt
endret hver 6. måned, dvs. 1/6 og 1/12. OBX er konstruert
for å følge utviklingen i Oslo Børs' totalindeks. |
| OBX-opsjoner |
Såkalte indeksopsjoner hvor
underliggende verdi er OBX indeksen. |
| Omsetningskurs |
Den prisen (kursen) en handel er blitt
gjennomført til. |
| Opsjon |
Avtale mellom to parter som gir kjøper
retten til å kjøpe (selge) og selger (utsteder) plikt
til å selge (kjøpe) et underliggende verdipapir innen en
bestemt tidsperiode til en på forhånd bestemt pris eller
innløsningskurs. En kjøpsopsjon gir retten til å kjøpe
og en salgsopsjon gir retten til å selge underliggende
verdi. |
| Opsjonsinnehaver |
Kjøper av en opsjon. |
| Opsjonsklasse |
Alle opsjoner av samme opsjonsslag som
gjelder samme underliggende |
| Opsjonsserie |
En spesifikk opsjon angitt med
underliggende, opsjonsslag, bortfallstidspunkt og innløsningskurs. |
| Opsjonsslag |
Kjøps- eller salgsopsjon. |
| Opsjonstype |
Amerikansk eller Europeisk opsjon. |
| Opsjonsutsteder |
Selger av en opsjon. |
| Out-of-the-money |
En opsjon uten realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons
innløsningskurs er høyere enn markedskursen på
underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsnings-kurs
er lavere enn markedskursen på underliggende verdi. |
| Portefølje |
Beholdning av verdipapirer. |
| Premie |
Prisen på opsjonen dvs. det beløp kjøper
av en opsjon må betale til utsteder for å oppnå
opsjonens rettigheter. Premien betales når opsjonen kjøpes,
eller mottas når den utstedes. Oppgjør skjer ved
stengning av posisjonen. |
| Premieobligasjon |
Obligasjonstype hvor den fastsatte
rentegodtgjørelsen skjer ved regelmessige uttrekninger av
en bestemt sum gevinster. Innfris til fastsatt tid med
sitt pålydende beløp. |
| Price/earning
ratio (P/E) |
Engelsk for kurs/fortjeneste pr. aksje.
Angir forholdet mellom en aksjes aktuelle børskurs og
fortjeneste pr. aksje. Forholdstallet kan antyde om en
aksje er billig eller dyr. ) |
| Prospekt |
Informasjonsdokument utarbeidet av låntaker
når det inviteres til kjøp av aksjer eller obligasjoner.
Gir opplysninger om selskapet og hva pengene skal brukes
til. |
| Put
Salgsopsjon |
(se opsjon) |
| Put-rettighet |
Obligasjonskjøpers mulighet til å innløse
et obligasjonslån til fastsatte kurser ved tidspunkt
fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i
forbindelse med renteregulering.) Jfr Call-rettighet. |
| Pålydende |
Den verdien aksjen lyder på første gang
den utstedes. Kalles også pari eller nominell verdi. Hvis
du multipliserer denne med antall aksjer kommer du frem
til selskapets samlede aksjekapital. |
| Renteregulering |
Endring av lånerenten en eller flere
ganger i låneperioden. Ny rente settes i forhold til
rentereguleringsklausulen i tegningsinnbydelsen. |
| Rentetermin |
Dato for rentebetaling. |
| Selgerkurs |
Den laveste pris en selger er villig til
å selge en aksje for. |
| Serielån |
Obligasjonslån som tilbakebetales med
like store hel- eller halvårlige avdrag. Uttrekning avgjør
hvilke obligasjoner som nedbetales ved hver termin. |
| Sertifikater |
Lån med løpetid kortere enn 12 måneder.
Fungerer i praksis på mange måter som en obligasjon, men
er underlagt et noe annet regelverk. |
| Short
salg |
Salg av lånte aksjer, dvs. såkalt
borrowing and lending. Låneren forplikter seg til å
levere tilbake aksjene til utlåneren innen et visst
tidsrom. |
| Sikkerhetskrav |
Opsjonssentralens krav til
sikkerhetsstillelse ved salg (utstedelse) av opsjoner,
samt kjøp og salg av forwards og futures.
Sikkerhetskravet kan oppfylles i form av aksjer,
statsobligasjoner og kontanter. Kravet bergnes ved bruk av
margin-beregningssystemet Oslo SPAN. |
| Sluttseddel |
Faktura som sendes fra megleren til den
som har kjøpt eller solgt aksjer. |
| SMB-listen |
Liste for små og mellomstore bedrifter
notert på Oslo Børs. Kravene for å bli tatt opp på
SMB-listen er mindre strenge enn de som gjelder for opptak
på Hovedlisten. |
| Splitt |
En oppdeling slik at en
"gammel" aksje gjøres om til flere nye aksjer.
Summen av de nye aksjenes pålydende (nominelle) verdi
blir lik den "gamle" aksjens pålydende.
Selskapets aksjekapital blir derfor den samme. En splitt
medfører at en aksjers kroneverdi synker og aksjen blir
lettere omsettelig. Dette kan bidra til at kursen løftes
noe etter en splitt. |
| Spread |
Differansen mellom kjøper- og
selgerkurs. |
| Stengning |
En stengningshandel foretas ved at man kjøper
tilbake en opsjon eller future hvis man har solgt, eller
ved at man selger en opsjon eller future hvis man har kjøpt.
Den opprinnelige posisjonen vil dermed oppveies. Også
kalt lukking og utligning. |
| Tegningsinnbydelse |
En oversikt over den viktigste
informasjon knyttet til verdipapirer som legges ut for
salg i førstehåndsmarkedet. Jfr. prospekt. |
| Tegningsrett |
Fortrinnsrett for en aksjonær til å kjøpe
en eller flere nye aksjer ved en emisjon. |
| Tillitsmann
i et obligasjonslån |
Fellesrepresentant for obligasjonseierne
hvis hovedoppgave er å ivareta disses interesser og
rettigheter overfor låntaker. Underliggende låneavtale
angir mer spesifikt hvilke funksjoner og oppgaver som er
tillagt tillitsmannen i hvert enkelt lån. |
| Ulovlig
innsidehandel |
Når en ved kjøp eller salg av
verdipapirer benytter informasjon som en vet ikke er
offentlig tilgjengelig og som en forstår er egnet til å
påvirke kursen på aksjene i vesentlig grad når den blir
kjent. |
| Underliggende
instrument |
Verdipapir eller gruppe av verdipapir
(indeks) som opsjonen eller futuren omfatter. Den
underliggende verdien kan være renter, aksjer, indekser,
kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å
kvantifisere. Det under-liggende instrument for en opsjon
er det verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe
eller selge hvis han/hun innløser opsjonen. Det
underliggende instrument for en future er det verdipapir
som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til
å selge. En future kan være underliggende instrument for
en opsjon. Også kalt underliggende verdi. |
| Utbytte |
Det beløpet selskapet utbetaler som
aksjonærenes andel av disponibelt overskudd. |
| Uttrekning |
Nedbetaling av obligasjonslån skjer ofte
ved uttrekning av et bestemt antall av lånets utestående
obligasjoner. Uttrukne obligasjoner innfris til den kurs
som er fastsatt i lånebetingelsene. |
| Verdipapir |
Fellesbetegnelse for bl.a aksjer,
obligasjoner, opsjoner og futures. |
| Verdipapirkonto |
En aksjeeiers konto i
Verdipapirsentralen. Viser status og endringer i
aksjebeholdningen. |
| Verdipapirsentralen |
Sentralt EDB-register for registrering av
eierforhold i bl.a alle børsnoterte verdipapirer.
Forkortes VPS. |
| Volatilitet |
Gir uttrykk for hvordan kursen endres ved
en renteendring på ett prosentpoeng. Ved en volatilitet på
-3 vil kursen falle med 3 prosentpoeng dersom effektiv
rente øker med ett prosentpoeng. Omvendt reaksjon ved
rentenedgang. Høy volatilitet øker sjansene for at
opsjonen skal gå in-the-money noe som øker verdien på
opsjonen. Volatiliteten kan være estimert, historisk
eller implisitt. |
| Åpen
balanse |
Antall kontrakter hvor stengning ennå
ikke er foretatt. |